Bot og bedring

Bot? Ja. Bedring? Nei. FY FAEN (unnskyld ordbruken, men er så frustrert nå, så føler det blir riktig å beskrive frustrasjonen med nettopp de to ordene). Ikke nok med at jeg omtrent ser ut, og ikke minst føler meg, FLAMBERT i trynet, så klarte jeg å pådra meg en freakin´ bot i dag også. Ante fred og ingen fare når jeg kjørte i svingen på vei opp mot avkjøringa til Harkerud. På avstand så jeg lovens lange arm (uten hijab vel og merke) steppe ut på asfalten, for så å vinke meg inn til dokumentkontroll. Takk skal du pokker meg ha. Hadde Trine med seg førerkortet? Nei. Fant Trine vognkortet? NEI! Holdt jeg på å gjøre i buksa? Ja. Har aldri blitt stoppa av politiet før, og av en eller annen grunn, blir jeg automatisk nervøs når de er ute på veiene. Heldigvis, slapp jeg bare unna med bot for å kjøre uten førerkort. Når man har så mye regninger og styr fra før av, så kommer det alltid noe uforberedt. Det slår aldri feil.

Også tilbake til den flamberinga. Har i omtrent en måned hatt utslett i ansiktet som ikke går bort. De to siste dagene har det bare blitt verre, så ille at jeg nesten (bare nesten) blir på gråten av det. Ringte legen i går, for har omsider skjønt at det ikke hjelper med uparfymert krem lenger, uansett hvor mye jeg smører meg. Fikk beskjed på legekontoret at jeg måtte ringe igjen i dag kvart over åtte, for da skulle de prøve og få til en time til meg i dag. Men den gang ei. Så må ringe igjen i morgen. Fint. Flott.