Norge på sitt beste

Sånn helt på tampen, før jeg hopper (eller går, da) i dusjen og gjør meg klar for nattevakt, har jeg lyst til å vise et bilde av Aurskog, tatt tidlig på morgenen for noen dager siden. Tok det med mobilen, så kvaliteten er ikke av den ypperste klasse.

Generelt sett, begynner det å skje ting her hjemme, med tanke på helga. Spisestua kom heldigvis i dag, og nå har vi også fått lys i gangen (flinke Christian). Det velkjente skåret i gleden, er at det gjenstår masse. MASSE. Men legger jeg godvilja og effektiviteten til, skal jeg nok få det meste på plass til lørdagen. Selv om jeg blir stressa av tanken, gleder jeg meg utrolig mye!

Historisk

Da har jeg for første gang i historien bakt brød! En milepæl i livet mitt, må jeg si. Om ikke annet, så ble i hvert fall resultatet bra. Det ble faktisk veldig godt og frister til gjentagelse. Baking står ganske så høyt på min "ting jeg skal gjøre oftere"-liste, og nå er det ikke lenge til jeg kan skilte med tittelen bakemester (i amatørklassen?). Vel, jeg er i hvert fall ett skritt nærmere det gode husmoremnet.Neste på lista er gulrotkake, fra bunnen av! Til Christians store glede. Eller sorg. Det vil tida vise.

Hermegås

Jeg er en trofast leser av Marte (http://www.martegullhone.blogspot.com/) sin blogg, og må si at jeg ble inspirert av innlegget som sist prydet bloggen hennes, begynnelsen lyder som følger; "Gå til mappen Mine bilder. Ta ut den sjette mappen, og det sjette bildet i denne mappen. Vis bildet på bloggen, og skriv noe om det". Morsom ting å gjøre, dersom man ikke har så mye annet å skrive om!

Bildet er tatt i festlig lag sammen med mine gode, gamle kollegaer. Frøken Amundsen smiler bredt (som hun alltid gjør) og Monica er kanskje ikke helt obs på at jeg knipset akkurat da. De sløve blikkene kommer vel av at det er en sein lørdagskveld? Det var i hvert fall en koselig kveld, når sant skal sies.

IKEA i snøstorm og morsdag

Vel, snøstorm var det kanskje ikke, men det var i hvert fall helt forferdelig å kjøre innover i går. Men jeg klager ikke. Vi bor i Norge, så det bør i grunn ikke komme som et sjokk at det snør litt. Vintrene her er uansett ikke de samme som før, og da bør vi i hvert fall glede oss over den snøen som kommer. Det prøver jeg å gjøre. Trygt inne på IKEA, var første stopp andre etasje. Hadde en hel liste med ting som trengtes, men endte bare opp med småting fra "småplukk"-avdelingen i første etasje. Pleier å være sånn. Men det blei da litt. Kjøpte til og med brødform, så tenkte å lage brød i løpet av de nærmeste dagene. Det er så godt!

Nå ligger jeg i senga og lader opp til ukens nattevakter. Fem vakter, så er det friuke. Først skal jeg en tur innom min kjære, gode og snille mamma med blomster, kake og gave. Så blir det vel en tur i solariumet, har ikke vært der på leeeenge, så føler meg litt ufresh og likbleik. Deretter bærer det rett til Lillestrøm. Kan ikke si at jeg gleder meg akkurat, men bare jeg får gjort unna den første vakta, blir alt bare fryd og gammen.

Ha en flott søndag og morsdag!

Stemmer fra fortiden

Noen ganger kan jeg sitte helt for meg selv, alene og tenke tilbake på gode minner. Mimre, som det så fint heter. Og jeg gjør det ofte. Ikke fordi jeg har det så ille nå, for jeg kan ikke akkurat klage. Verdens beste kjæreste, familie og venner er det som beriker hverdagen min, det jeg lever og ånder for.

Allikevel tenker jeg ofte på tida som har vært. Spesielt tida fra videregående. The time of my life. Årene som ga meg mine beste venner og opplevelser for livet. Egentlig søkte jeg medier og kommunikasjon i Skedsmo, og kom inn der, men valgte allmennfag på Bjørkelangen istedenfor. Det valget angrer jeg ikke på. Hadde jeg valgt Skedsmo, hadde jeg ikke blitt kjent med Karine, Kristin, Kristine, Kine Th., Tyra, Nesjø, Carina, Marit (og Jane som jeg ble kjent med etter vgs. gjennom deg), Line og Kine A. Venner som jeg ikke hadde klart meg uten. Venner som har står for de samme verdiene som meg. Venner som er ekte, ærlige og omtenksomme. Venner som gjør dagen min bedre. Venner jeg er utrolig glad i! Jeg føler meg priviligert som har venner som dere. Minnene er så mange, og jeg kunne ha skrevet flere sider med alt vi har gjort sammen. Jeg skal spare dere for bryet med å ramse opp alt, innerst inne vet dere alle hva jeg sikter til.

Det ene målet mitt for 2009 var å samle vennene og besøke familien oftere. Det skal jeg gjøre mitt beste for å få til. Jeg skal bli flinkere til å arrangere turer, som hytteturer, helgeturer eller bare dagsturer. Jeg skal be oftere inn på middag og filmkvelder. Og jeg skal bli flinkere til å ta opp telefonen eller bare avlegge et lite besøk. Besøke Yvonne og Mocca som bare bor noen hundre meter borti gata her. Besøke Marit på Gjøvik, og Anette i Rælingen blant annet. Noe så enkelt, men som allikevel betyr så mye. Man trenger ikke å arrangere en heidundrende fest bare for å møtes. Selv om det er det som skjer først, med tanke på innflytningsfest neste helg. Noe av det jeg har i tankene, er påskefrokost, 17. mai-frokost, hjemme-spa-kveld, filmmaraton, grilling, kino, skogsturer, svensketurer osv., osv. Jeg veit det vanskelig å få alle til å samles når det skjer noe, siden vi alle har vårt å drive med, men sånn vil det alltid være og sånn er det med meg også. Vi får gjøre det beste ut av det. Jeg gleder meg til å skape flere minner med dere!

Takk for at dere er dere!

Lillesøster Therese, snart voksen!

Dette innlegget kommer i overkant for seint, du fylte år i går, og ikke i dag. Allikevel vil jeg dedikere dagens blogginnlegg til deg, kjære søster. Den minste i søskenflokken på fire, men som på en måte ikke er den minste lenger. Du har for lengst vokst over hodet på meg, og kan omtrent stå med armen på skulderen min når du står ved siden av meg. Du har aldri vært redd for å si hva du mener eller når du føler at ting er urettferdig, og derfor blitt oppfattet som ganske så voksen av deg. Du er på mange måter lik meg, men samtidig veldig ulik. Du var en rampunge som liten, og har vel aldri lagt fra deg det (hehe). Du er et varmt menneske, Therese, som tar vare på og viser medmenneskelighet for folk rundt deg, samtidig som du er åpen og utadvendt. Det er en evne som er verdt å ta vare på. Og nå er altså lille frøken Westbye 17 år. 17 år! Det er ikke til å tro. Håper du hadde en finfin dag, og at koste deg masse. Det fortjente du i hvert fall! Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig, veldig, veldig glad i deg!

Mobil+kamera+vin = dårlig kombinasjon!

Noen ganger lurer jeg på hvor tankegangen min er. Man legger ikke en flaske vin i veska, med mobil, kamera og tror det skal væra sånn. Slikt er dømt til å gå galt, og det gjorde det også. Dømmekraften blir ikke god etter noen Margaritas og Daiquiris alá Yvonne, samt et par vinglass oppå der igjen. Det var hele lørdagskvelden et bevis på. Greit nok, jeg trengte ny mobil, men at den jeg hadde skulle ta kvelden, parkere tøfla og gå nedenom og hjem etter en fuktig kveld på "byen", var ikke helt som planlagt. Trodde den skulle holde ut med meg i noen uker til, sånn at jeg slapp å kjøpe ny nå. Ikke bare det, kameraet mitt gikk dukken også. Ja, ja. Sånn er livet. Får vel være mer forsiktig neste gang. Og det blir nok lenge til. Har fått min dose for noen måneder fremover.

Til tross for havarert mobil og kamera, hadde jeg det ganske så koselig på lørdag. Var hos gamlesjefen sammen med Yvonne, og det er alltid en slager. Kvelden fortsatte på Tyst, Trine var altfor kanon (som vanlig) og kan vel ikke skryte på seg å huske så mye etter ankomsten dit. Nok om det, nok om det. Ny uke og nye muligheter, sier jeg bare. Tilbake til hverdagen. No excuses. Snart er det helg også! (Ehm...Mandag= dagen som er så langt fra helg som man kan komme). Da skal jeg på kino og se Changeling! Skal, SKAL, S-K-A-L... I hvert fall vurdere det. Nå trenger jeg søvn, merker jeg.